Hvordan velge rett sluseventil?

Du bør velge en robust sluseventil med lang levetid og som sikrer deg mot kostbare overraskelser. Vi gir deg fem kriterier som kan hjelpe deg å ta den riktige avgjørelsen.

1) Utformingen på sluseporten

Sluseporten er den delen av en sluseventil som skal sikre en dråpetett lukking, og er derfor særdeles viktig. Tenk på følgende:

  • Slusemutteren: Det er slusemutteren som ivaretar forbindelsen mellom sluseporten og spindelen. I markedet finnes det to grunnleggende design for denne løsningen. En slusemutter som ligger løst i et spor i sluseporten, slik at mutteren kan bevege seg fritt i dette sporet. Det andre design har en fast slusemutter, som er ekspandert i sluseporten. Med en fast slusemutter unngår en bevegelige deler i de utsatte overgangssonene mellom kjernen av sluseporten og den påvulkaniserte gummien. Risikoen for skade på gummien med påfølgende korrosjon i dette området, er dermed redusert til et minimum. Det er derfor anbefalt å benytte en fast slusemutter.
  • Styreprinsippet for sluseporten: Sluseporten er utsatt for friksjons- og spenningskrefter når ventilen åpnes og lukkes under drift av rørledningen. Styrespor i sluseporten og i ventilhuset stabiliserer sluseporten under drift, og sikrer at spindelen ikke blir unødig belastet på grunn av strømningshastigheten i ledningen. Styresporet på sluseporten har en sko av plast, som hindrer slitasje og sikrer et lett betjeningsmoment. Det ligger gummi under denne skoen, for å sikre mot korrosjon av kjernen av sluseporten.
  • Gummibelegg: Det er viktig for lukkefunksjonen av ventilen at sluseporten har fullvulkanisert gummi og at tykkelsen på gummien i de aktuelle tetteområdene, er tilstrekkelig for å kunne absorbere eventuelle forurensninger i setet. En sterk binding mellom gummien og kjernen er viktig for å sikre en korrekt tetning, selv når gummien er komprimert. Viktig også for å forhindre krypende korrosjon hvis en skarp gjenstand skader gummien under lukking av ventilen. 

2) Gummikvalitet

Kvaliteten på gummien er helt avgjørende for ventilfunksjonen og levetiden. Gummien må være i stand til å motstå kontinuerlig påvirkning fra forurensninger og kjemikalier uten å ta skade, og den må være i stand til å absorbere små urenheter i setet for å lukke tett. Tenk på følgende:

  • Kompresjonsevne: Det er viktig at gummien har evne til å gjenvinne sin opprinnelige form etter å ha blitt komprimert. EN 681-1 standarden stiller minimumskravene for komprimering av gummien. Evnen til å gjenopprette sin opprinnelige form i år etter år er en særdeles viktig egenskap med hensyn til levetiden på ventilen. 
  • Dannelse av biofilm: Organiske tilsetningsstoffer frigjøres fra gummiblandingen og fungerer som næring for mikroorganismer. Dette vil med tiden danne en biofilm som vil forårsake forurensning av drikkevannet. Velg ventiler med en sluseport med gummi som sikrer minimum dannelse av biofilm.
  • Motstand mot kjemikalier: Klor og andre kjemikalier blir ofte brukt til å desinfisere rørledninger. Det gjelder nye ledninger og eksisterende ledninger som har hatt vedlikehold og/eller reparasjoner. Ozon og klor kan også tilsettes i lave konsentrasjoner for å sikre at drikkevannets kvalitet er tilfredsstillende. Gummiblandingen må ikke nedbrytes eller få sprekkdannelser som et resultat av kjemisk behandling av drikkevannet, da det kan forårsake korrosjon av sluseporten
  • Drikkevannsgodkjennelser: Alle gummikomponenter som er i kontakt med drikkevann skal være drikkevannsgodkjent. Hvis ingen lokale godkjenninger er nødvendig, bør gummien være drikkevannsgodkjent av en av de store internasjonale godkjenningsinstituttene, som DVGW/KTW, KIWA eller NF. Folkehelseinstituttet i Norge foretar en vurdering av tilsetningsstoffene i alternative gummikvaliteter, og gir en bekreftelse på at dette er i overensstemmelse med de kravene de stiller for produkter som kommer i direkte kontakt med drikkevann.
     

3) Ventilens korrosjonsbeskyttelse    

Ventilens korrosjonsbeskyttelse, både inn- og utvendig er helt avgjørende for levetiden av ventilen. En ensartet og glatt epoxybelegg i henhold til DIN 3476 del 1, EN14901 og GSK*-retningslinjer anbefales og inneholder følgende:

  • Blåserensing: I henhold til 12944-4. 
  • Lagtykkelse: min. 250 My på alle områder. 
  • MIBK test: Herdingen av epoxybelegget blir kontrollert ved en MIBK test. Flere dråper metylisobutylketon dryppes på et prøvestykke. Etter 30 sekunder blir testområdet tørket av med en ren hvit klut. Etter testen skal ikke overflaten ha blitt matt eller utflytende, og det skal ikke være overført farge til den hvite kluten. 
  • Slagfasthet: Et lodd av rustfritt stål blir sluppet ned på den epoxybelagte overflaten gjennom et en meter langt rør. Etter dette blir overflaten kontrollert med en elektrisk test, og ingen elektrisk gjennomslag skal kunne  registreres. 
  • Porehull: En 3kV detektor med en børsteelektrode brukes til å avdekke og lokalisere eventuelle hull i belegget.  

4) Dråpetett design

Det er to viktige områder som sikrer en dråpetett ventil:

  • Spindelpakningen: Pakningssystemet er plassert rundt spindelgjennomføringen i ventiltoppen. Det skal sikre mot det innvendige trykket, men samtidig hindre at fremmedvann kan trenge inn når ledningsnettet er trykkløst. Spindelpakningene bør alltid være designet for å være vedlikeholdsfrie og skal vare levetiden av ventilen og oppfylle kravene i henhold til NS-EN 1074-2. Hovedpakningen skal sikre mot det innvendige trykket og bør fortrinnsvis være en hydraulisk pakning som gir bedre tetning med økende indre trykk. Backup-pakninger bør plasseres rundt spindelen. For å beskytte pakningene mot forurensning fra utsiden, må en pakning plasseres rundt spindelen på toppen. Av sikkerhetsmessige og helsemessige årsaker skal det bestandig benyttes en drikkevannsgodkjent EPDM gummiblanding av høy kvalitet der det er direkte kontakt med drikkevannet.
  • Pakning mellom ventilhus og -topp: Tetthet mellom hus og topp sikres best med en pakning som ligger i et spor i ventiltoppen. Denne utformingen sikrer at pakningen ligger på plass, og kan ikke blåses ut ved et trykkstøt i ledningsnettet. For å beskytte boltene mot korrosjon, bør pakningen omslutte boltene, og boltene skal være innebygd i ventilen på en slik måte at ingen bolter blir påvirket av omgivelsene.
     

5) Generell ytelse

Ved å betjene en sluseventil, enten med nøkkeltopp/ratt eller ved hjelp av en elektrisk aktuator, er det viktig å ta hensyn til løsgangs- og lukkemoment.

  • Løsgangsmoment: Det er betjeningsmomentet som er nødvendig for å betjene ventilen fra åpen til lukket posisjon. Det bør være mellom 5 og 30 Nm, avhengig av ventilstørrelsen. Det kan være en fare for at ventiler som har et løsgangsmoment mindre enn 5 Nm kan bli åpnet eller lukket for fort. Dette kan medføre trykkstøt i rørledningen. 
  • Lukkemoment: Momentet for å stenge ventilen til en dråpetett posisjon. For rattbetjente ventiler må dette momentet avveies mot diameteren på rattet, og bør ikke overstige en kraft på mer enn 30-40 kg. Når du bruker ventil med en elektrisk eller manuell aktuator skal momentet ligge innenfor aktuatorens standardinterval. Det er viktig å legge merke til at aktuatorene normalt har et dreiemoment som tilfredsstiller et stort spekter, så det er ofte ISO-flensen mellom ventil og aktuator som bestemmer hvilke aktuator som benyttes. Som hovedregel skal ventiler med ISO-flens ha maksimale lukkemomentene som angitt nedenfor: - ISO flens F-10, maksimalt 120 Nm 
    - ISO flens F-14, maksimalt 500 Nm 
    - ISO flens F-16, maksimalt 1000 Nm 
  • Fullt gjennomløp: For ikke å skape vanskeligheter ved drift og vedlikehold, er det viktig at den innvendige diameteren på ventilen tilsvarer den nominelle størrelsen. 


* GSK står for Gütegemeinshaft Schwerer Korrosionsschutz, og er en uavhengig kvalitets forening med rundt 30 medlemmer, alle ledende europeiske ventil- og tilbehørsprodusenter. GSK skisserer krav til selve belegget og har kontrollprosedyrer for prosessen, og selve utførelsen ved påføring av det ferdige belegget.