Hvorfor behøver vi en digitalisert vannforsyning?
Digitale løsninger innen vannforsyning kan bidra til å bekjempe noen av de miljø- og urbaniseringsutfordringene som vannverkene står overfor. Den teknologiske utviklingen har gjort det økonomisk mulig å digitalisere store deler av samfunnet, og ny teknologi som IoT legger til rette for nye muligheter.
Vannforsyningens utfordringer
Hver dag står vannverkene overfor utfordringer knyttet til forvaltning av vannforsyningen. Klimaendringenes potensielle virkning på vannmangel, økt forbruk, høye energikostnader, urbanisering og vanntap er bare noen av utfordringene som tvinger vannverkene til å finne innovative løsninger.
Vanntap er en global utfordring, og store mengder renset vann går tapt et sted i forsyningsnettet og når aldri fram til forbrukeren. Problemet er stort og det handler om ulovlige tilkoplinger og uautorisert forbruk fra ca. 5 % til så mye som 80 % i visse land. Det er helt opplagt at det er behov for en mer bærekraftig måte å forvalte vannressursene på.
Utfordringene er å effektivisere driften, vedlikeholde og øke sikkerheten av vannforsyningen og -kvaliteten, og samtidig beskytte miljø- og vannressurser. En viktig del av løsningen er å kunne overvåke for eksempel trykk, vannkvalitet og forurensning i distribusjonsnettet.
Oversikt over hele distribusjonsnettet
Det er installert tusenvis av ventiler, fittings og hydranter i distribusjonsnettet, og der kan det leses verdifull informasjon om nettets tilstand. Hva om disse komponentene kunne sende all denne informasjonen direkte til deg?
Basert på data direkte fra komponentene, kan det treffes beslutninger basert på fakta. Det vil hjelpe deg med en mer bærekraftig og effektiv forvaltning av vannforsyningen.
Fordeler for lokal drift og miljøet
Det er medfører selvfølgelig kostnader med å digitalisere vannforsyningen, men kostnadene kan forsvares. Digitaliseringen vil blant annet gi kunnskap om hvor i ledningsnettet det er vanntap på grunn av lekkasjer. Videre kan det spares energi ved å optimalisere nettet og ved bare å behandle og distribuere den nødvendige mengden vann. Digitalisering og åpenhet bidrar dermed til en mer automatisert og strukturert drift.
Digitale løsninger bidrar aktivt til å redusere vanntap, energiforbruk og driftskostnader, samt til å sikre vannkvaliteten. Det fører til store fordeler lokalt, og det bidrar til å løse noen av våre globale miljøutfordringer.
Internasjonale krav
Det er det lokale vannverket som har ansvaret for å sikre en sikker vanndistribusjon til sine forbrukere. Det er imidlertid en global utfordring å ta vare på vannressursene og sikre rent drikkevann til alle. Derfor er bærekraftig vannforsyning på den internasjonale politiske dagsorden både i EU og FN.
FN’s mål for en bærekraftig utvikling
FNs 17 bærekraftsmål (SDG) er utformet for å lede verden i en mer bærekraftig retning. En digitalisert vannforsyning gjør det mulig for vannverkene å øke effektiviteten og redusere vanntapet – og dermed sikre vannkvaliteten og beskytte våre vannressurser. På den måten bidrar det betydelig til FNs bærekraftsmål nr. 6 og 11, som omhandler det å sikre adgang til rent vann og sanitære forhold for alle og gjøre byer sikre, robuste og bærekraftige.
Krav til drikkevannsdirektiv i EU
Digitalisering av distribusjonsnettet gir ikke bare den åpenheten som trengs for å støtte og ta de riktige beslutningene. Det kan også være nødvendig for å overholde kravene til internasjonal lovgivning.
Formålet med EUs drikkevannsdirektiv er å sikre trygt og rent drikkevann. Det gjelder hvilke materialer og grenseverdier som aksepteres i vannforsyningen, og stiller krav til forvaltningen og deduksjon av vanntap.
Ved lekkasjer og rørbrudd er det fare for at forurensning kommer inn i rørsystemet. Det har derfor blitt en del av direktivet at hvert medlemsland skal evaluere og sette mål for å redusere vanntap. Ny teknologi kan effektivt støtte vannverkene i å nå disse nye målene ved å forbedre muligheten for trykkstyring og mulighetene for å overvåke lekkasje og oppdage tyveri. Det er også innført krav om risikostyring for vannforsyningen. En god risikoanalyse inkluderer vurdering av hvordan all adgang til vannet kan kontrolleres og beskyttes.
Risikoanalysen bør også ta høyde for faren ved feil trykk i nettet. For lavt trykk medfører fare for at forurensning kommer inn, mens for høyt trykk betyr høyere lekkasjenivå og økt risiko for brudd. Trykk- og temperatursensorer i nettet og fjernovervåking av hydranter og sluseventiler sikrer risikostyringen på best mulig måte.
